Justering av VaR for illikviditet

Arkivert som Risiko av i 2013 0 kommentarer

For en portefølje av finansielle instrumenter måles ofte risiko ved bruk av Value at Risk (VaR).  Det ligger imidlertid noen forutsetninger til grunn for VaR som er viktig å huske:

  • Varians og korrelasjon mellom ulike markedsrisikoer er stabile
  • Markedsforholdene er stabile, det vil si ingen ekstrem utvikling
  • Instrumentene i porteføljen er likvide og kan lukkes dersom ønskelig

VaR baseres på historisk utvikling som en beskrivelse av forventet fremtidig utvikling (stabile markedsforhold) og forutsetter at posisjoner kan lukkes raskt uten å påvirke markedsprisene (markedene er likvide).

Historien har vist at det er klare svakheter i disse forutsetningene, og en av de viktigste er forutsetningen om likviditet.  Det oppstår likviditetsrisiko fordi det ikke er mulig å likvidere en posisjon raskt til en fair pris.  Det er to tapsmekanismer som er i aksjon:

  1. Posisjonen kan likvideres umiddelbart, men prisen er dårligere enn antatt markedspris
  2. Posisjonen kan likvideres til antatt markedspris over tid, med risiko for ytterligere tap ettersom tiden går

Denne likviditetsrisikoen kan føre til betydelige, ikke forventede tap.  I tillegg vil det å ikke inkludere likviditetsrisiko som mål kunne gi insentiver til å kjøpe illikvide papirer, siden illikviditet ikke har noen beregnet kostnad.

Det er ulike metoder som kan brukes til å adressere likviditetsrisiko innenfor VaR-rammeverket.  To slike metoder er

  • Metode1:  Juster VaR med det totale antall dager det vil ta å likvidere posisjonen, ved å multiplisere VaR på tidspunkt 0 med kvadratroten av tiden til likvidering
  • Metode 2: Juster VaR basert på en forutsetning om at posisjonen kan likvideres lineært over den perioden det er estimert å ta for å likvidere hele posisjonen, ved å multiplisere VaR med gjennomsnittlig tid til likvidering av posisjonen

 VaR korreksjon 1 og 2

Som figuren og tabellen viser er det ganske stor forskjell på hvordan disse to tilnærmingene beregner risiko.  Metode 1 forutsetter at hele posisjonen selges om 10 dager, mens Metode 2 forutsetter at posisjonen selges litt etter litt i løpet av 10 dager.

Begge metodene bør kombineres med stop loss-mekanismer og eventuelt begrensninger på posisjonenes absolutte størrelse.

Hvilken modell som er den riktige avhenger av marked og instrument.  Ofte er det ikke mulig å estimere dette før det har oppstått en situasjon som krever at posisjoner realiseres.  Det er gjerne et for sent tidspunkt å ta høyde for denne illikviditeten.

Som i all risikostyring er det viktigste å være føre var.

Emner: , ,

Legg igjen en kommentar