Etter å ha estimert sin risikotoleranse kan virksomheten mene at den totale risiko selskapet står overfor er større en hva virksomhetene har evne til å bære. I så fall er det nødvendig å avdekke noe av den risikoen selskapet står over for. Men, ikke alle risikoer bør eller kan avdekkes.
Selskapets makrorisiko er en risiko det har til felles med alle andre. Det er en risiko som i stor grad rammer alle virksomheter og det finnes i liten grad egnede sikringsinstrumenter. Unntaket er den finansielle delen av makrorisikoen, som vi kommer tilbake til.
Selskapets mikrorisiko er en ønsket risiko. Den er et resultat av de strategiske valg selskapet har tatt, og det er her mulighetene til økt verdiskapning ligger. Avdekkes denne, vil samtidig mulighetene forsvinne. Den bør dermed i liten grad avdekkes. I vurderingen bør det tas hensyn til forhold som gjør at selskapet skiller seg fra sine konkurrenter i samme bransje.
Økonomisk teori tilsier dessuten at dette er en risiko eierne selv avdekker, ved hjelp av sammensetningen av sin investeringsportefølje. Dersom selskapet gjør disposisjoner for å avdekke denne risikoen kan det være direkte i motsetning til eiernes interesser. De ønsker en mest mulig ”ren” risiko, for selv å gjøre disposisjoner i form av porteføljeendringer.
Den selskapsspesifikke risikoen er det ofte bare selskapet selv som kan avdekke. Det gjelder for eksempel å holde likviditetsreserver for å begrense refinansieringsrisiko, eller å styre risikofaktorer som bare kan avdekkes i selskapets egne bøker. Som for eksempel balanserisiko i valuta. Blant de selskapsspesifikke risikoene hører også forhold som hvor selskapets produksjon er lokalisert og graden av lokale kostnader. Skiller selskapet seg mye fra sine konkurrenter, vil det innebære en betydelig selskapsspesifikk risiko. Har selskapet en eierstruktur som gjør det vanskelig å gjennomføre en ønsket strategi, kan risikoen bare styres innenfor selskapet.
Finansielle risikoer både kan og bør styres på en strukturert måte. Disse risikoene er egentlig undergrupper av de andre tre risikogruppene, og til dels undergrupper av flere av dem samtidig. For eksempel er valutakursrisiko
- en makrorisiko der utviklingen styres av økonomien som helhet og
- en mikrorisiko der valutakursutvikling påvirker priser på varer og tjenester, og tilbud og etterspørsel etter de samme. Samtidig er det
- en selskapsspesifikk risiko, der et enkelt selskap i en bransje kan ha inntekter, kostnader og lokalisering av produksjonsanlegg slik at de skiller seg klart fra sine konkurrenter.
Det er hensiktsmessig å skille ut den finansielle risikoen av to årsaker. For det første fordi den som nevnt er en risiko som innbefattes av alle de tre andre risikotypene. For det andre er det hensiktsmessig fordi den, i motsetning til mange andre risikoer, lar seg avdekke ved hjelp av ulike finansielle sikringsinstrumenter. De andre risikogruppene er det ofte ikke mulig å styre med annet enn strategiske grep, med noen unntak (for eksempel oljepris og noen andre råvarerisikoer).
Siden finansielle risikoer er såpass enkle å avdekke, kan disse avdekkes for i seg selv å redusere den totale risikoen. Dersom selskapet har estimert sin risikotoleranse og kommet til at nåværende risikonivå er for stort, samtidig som det er vanskelig å avdekke for eksempel deler av den selskapsspesifikke risikoen, kan selskapet avdekke sin finansielle risiko for dermed å redusere den totale risikoen.
I tillegg kan det være situasjoner der det er tvingende nødvendig, og der risikoen bare kan avdekkes i selskapets egne bøker, og altså ikke ved at eierne endrer sin porteføljesammensetning.
