I boken «Freakonomics» av Levitt/Dubner er det gjengitt en stor undersøkelse fra USA om skoleresultater og hva som påvirker disse. I boken er det gjengitt noen interessante slutninger fra den undersøkelsen. «Freakonomics» er forøvrig en svært interessant bok, som anbefales.
På slutten av 90-tallet startet det amerikanske undervisningsdepartementet et stort prosjekt som het Early Childhood Longitudinal Study (ECLS). Den læringsmessige utviklingen til over 20.000 barn fra skoler over hele landet ble plukket ut for å fange opp et representativt utvalg. De faglige prestasjonene til barna ble målt, og det ble innhentet data for rase, kjønn, familieforhold, sosioøkonomisk status, foreldrenes utdanningsnivå og så videre. I tillegg ble det gjort intervjuer med foreldre, lærere og skolestyrere, og det ble brukt et omfattende spørreskjema med ganske nærgående spørsmål. Blant annet ble det spurt om alt fra hvorvidt foreldrene slår barna, om de tas med på museer og kulturelle aktiviteter, om de ser mye på tv og andre kvalitative spørsmål.
Det man dermed kan forsøke å få svar på, er blant annet hva slags betydning foreldres gjøren og laden har på barnas skoleresultater.
Det er unikt at det gjøres en så stor og grundig undersøkelse, og det gir selvsagt en god statistiker et hav av muligheter til å hente ut interessant informasjon. Blant annet kan man se på korrelasjonen mellom ulike variable. Og her kan det trekkes noen tråder tilbake til tråden om moren som offentliggjorde filmene der barna ble hentet av barnevernet, der temaet korrelasjon (samvariasjon) og kausalitet (årsak) ble nevnt i kommentarfeltet.
For eksempel kan det basert på ECLS-datanene stilles spørsmål på ulike måter. Og et eksempel belyser kausalitet og korrelasjon:
1. Vil det å ha et hjem fullt av bøker føre til at barnet ditt gjør det bra på skolen?
Dette kan ikke dataanalysen gi et fullgodt svar på, for årsaken til at barnet gjør det godt på skolen kan ikke bevises ved en slik dataanalyse. Men omformuleres spørsmålet til:
2. Vil et barn som har mange bøker hjemme, gjøre det bedre på skolen enn et barn som ikke har bøker hjemme?
Dette spørsmålet kan besvares, fordi det kan vise samvariasjon mellom variabelen variabelen «Bøker hjemme» og «Skoleresultater».
Spørsmål 1 går på kausalitet (årsak), spørsmål 2 på korrelasjon (samvariasjon). Og en enkelt årsak til hvilke resultater barna fikk, er ikke mulig å finne, det er for sammensatt. Men man kan finne variabler som samvarierer positivt (som snø og kulde) eller negativt (som sol og regn) med skoleresultatene. Det gir selvsagt svært verdifull informasjon til både foreldre, skole og myndigheter.
Men, tilbake til undersøkelsen. Følgende liste av 16 variable ble undersøkt med hensyn på å se etter samvariasjon med skoleresultater:
- Høyt utdannede foreldre.
- Familien er intakt (barnet bor sammen med mor og far)
- Foreldrene har høy sosioøkonomisk status
- Foreldrene har nylig flyttet til et bedre strøk
- Barnets mor var 30 år eller eldre da hun fikk sitt første barn
- Barnets mor var ikke i jobb frem til barnet var fire år
- Barnet hadde lav fødselsvekt
- Barnet deltok i Head Start (støtteundervisning for førskolebarn)
- Foreldrene snakker engelsk hjemme
- Foreldrene tar ofte barnet med til museer
- Barnet er adoptert
- Barnet er jevnlig utsatt for fysisk avstraffelse
- Foreldre er med i en foreldreforening
- Barnet ser mye på TV
- Barnet har mange bøker hjemme
- Foreldre leser for barnet nesten hver dag.
Og man fant at åtte av disse faktorene hadde betydning, mens åtte ikke hadde noen betydning. Før du leser videre kan du forsøke å se om du kan finne hvilke som har betydning. Jeg forsøkte, og traff på noen, men ikke alle. Og ja, selvsagt er ikke en amerikansk undersøkelse nødvendigvis helt overførbar på norske forhold, men jeg er overbevist om at vi finner ting som er gyldige også for norske barn.
Bilde mens du tenker, som et apropos til at barn aldri har opplevd noe på skolen (Tigerungen har ikke opplevd noe om jeg spør under middagen), og det moderne informasjonssamfunnet:
Analysen viste at følgende hadde sterk korrelasjon (de i bold) og følgende ikke hadde det (de uten formatering):
Høyt utdannede foreldre.
Familien er intakt (barnet bor sammen med mor og far).
Foreldrene har høy sosioøkonomisk status.
Foreldrene har nylig flyttet til et bedre strøk.
Barnets mor var 30 år eller eldre da hun fikk sitt første barn.
Barnets mor var ikke i jobb frem til barnet var fire år.
Barnet hadde lav fødselsvekt.
Barnet deltok i Head Start (støtteundervisning for førskolebarn).
Foreldrene snakker engelsk hjemme.
Foreldrene tar ofte barnet med til museer.
Barnet er adoptert.
Barnet er jevnlig utsatt for fysisk avstraffelse.
Foreldre er med i en foreldreforening.
Barnet ser mye på TV.
Barnet har mange bøker hjemme
Foreldre leser for barnet nesten hver dag.
Jeg ble i hvert fall overrasket over noen av disse resultatene. Og skal innrømme at jeg ble gledelig overrasket over noen av dem. Om vi ser på dem to og to (jepp, de var satt opp annenhver på listen som alle skjønner) kan det resonneres litt.
Har betydning: Høyt utdannede foreldre
Uten betydning: Familien er inntakt
Det er ikke overraskende at barn av høyt utdannende foreldre gjør det bedre på skolen enn andre. Teoretisk læring ses kanskje som viktigere, og dessuten er IQ arvelig (i følge boken) og foreldre med utdannelse har ofte høyere IQ. Derimot hadde det ikke stor betydning om barnas foreldre hadde holdt sammen. Det er selvsagt oppmuntrende for enslige foreldre som meg, og for skilte foreldre med store mengder dårlig samvittighet. Det betyr selvsagt ikke at det er en fordel å bryte opp familien, men det betyr at det ikke påvirker i hvert fall barns skoleresultater.
Har betydning: Foreldrene har høy sosioøkonomisk status
Uten betydning: Foreldrene har flyttet til et bedre strøk
Det er ingen bombe, selvsagt, at foreldres sosioøkonomiske status har betydning. De har høyere utdannelse, spiser kanskje bedre, har færre bekymringer og så videre. Men det betyr lite for resultatene om foreldrene nylig har forsøkt å bedre sin status. Det kan være fordi flytting i seg selv er negativt for barnet. Men mest av alt er det ikke slik at et finere hus gir bedre ferdigheter i matte og lesning, som en høydehopper ikke blir bedre av finere sko.
Har betydning: Mor var over 30 da hun fikk sitt første barn
Uten betydning: Mor var ikke i jobb før barnet fylte fire år
Forklaringen til at det har betydning hvor gammel mor var, kan være at hun har brukt årene før hun fikk barn til å skaffe seg utdannelse, jobb og et solid fundament for familien. Hun har rett og slett satt seg i en gunstigere situasjon enn en som får barn svært ung. Men hvorvidt hun er hjemme til barnet er 4 ser ikke ut til å gi barnet en fordel. Og selv fant jeg det svært interessant.
Har betydning: Barnet hadde lav fødselsvekt
Uten betydning: Barnet deltok i støtteundervisning i førskolen
Det er vist i en rekke undersøkelser at barn med lav fødselsvekt og for tidlig fødte barn henger etter sine skolekamerater. Det er altså en faktor som påvirker negativt. Dette med head start vet jeg lite om. Men kommentaren i boken er: «En mulig årsak er denne: I stedet for å tilbringe dagen sammen med sin egen underutdannede, overarbeidede mor, vil det typiske Head Start-barnet være sammen med noen andres underutdannede, overarbeidede mor.»
Har betydning: Barnets foreldre snakker engelsk hjemme
Uten betydning: Foreldrene tar ofte barnet med til museer
Amerikanske barn av engelskspråklige foreldre gjør det bedre enn barn av foreldre som for eksempel snakker spansk hjemme. Og der kan det trekkes en parallell til Norge også, der man ser at manglende språk er et stort problem i deler av innvandrerbefolkningen. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at ikke bare barn, men også voksne innvandrere lærer norsk. Gjerne i kombinasjon med morsmålsopplæring, men norsk må læres. Men det spiller liten rolle hvorvidt barna tas med på mengder av kulturelle aktiviteter, nok et trøstende resultat for oss som ikke synes vi gjør nok av det.
Har betydning: Barnet er adoptert
Uten betydning: Barnet er jevnlig utsatt for fysisk avstraffelse
Det fantes en klar og negativ korrelasjon mellom skoleresultater og det at barnet var adoptert. Dette skyldes, mener forfatterne, at IQ er arvelig, og dessuten at adopterte barn kan ha hatt ikke optimale forhold under graviditet og tidlig barndom. Fysisk avstraffelse hadde imidlertid ikke stor betydning, og det var et overraskende resultat. Eller så kan det være slik at barna skremmes skoleflinke, og det er slett ikke positivt.
Har betydning: Foreldrene er med i en foreldreforening
Uten betydning: Barnet ser mye på tv
At medlemsskap i en foreldreforening har betydning er sannsynligvis fordi det betyr at foreldrene er engasjerte. Det er ikke selve medlemsskapet som gjør det. TV-titting har derimot liten betydning. Det gjør altså ikke barn «dummere» å se mye på TV (heldigvis!).
Har betydning: Barna har mange bøker hjemme
Uten betydning: Foreldrene leser for barnet nesten hver dag
Hvorfor betyr det mye at barna har mange bøker hjemme? Samtidig som det ikke betyr noe at barna leses for fra de samme bøkene? Dette er igjen forskjellen mellom kausalitet og korrelasjon. Sannsynligvis skyldes dette at foreldre som har mange bøker, for det første har økonomi til det, og den økonomiske situasjonen har betydning for skoleresultater. Kanskje evner de også å skape et miljø for læring i større grad, ettersom de oftere er høyt utdannet selv. Så bøkene i seg selv er ikke årsak til skoleresultatene, selv om de samvarierer med dem. Det faktum at det ikke betyr noe hvorvidt bøkene faktisk brukes og leses i, beviser jo det. Barn gjør det ikke bedre på skolen av at det står mange bøker hjemme (årsak/kausalitet), men barn som gjør det godt på skolen, har gjerne mange bøker hjemme (korrelasjon).
For å oppsummere skal jeg sitere fra boken:
Med fare for å overgeneralisere: Den første listen handler om ting foreldre er, den andre listen handler om ting foreldre gjør. Foreldre som har høy utdannelse og er vellykte og sunne, vil ofte ha barn som gjør det bra på skolen. Men det synes ikke å bety noe særlig om barn blir slept av gårde til museer eller blir fysisk avstraffet eller får gå på Head Start eller får mye høytlesning eller ser mye TV.
Dette vil kanskje være å helle kaldt vann i blodet på foreldre – og eksperter på foreldrerollen – som er ekstremt opptatt av teknikker for barneoppdragelse. Det ser ut til at teknikker for barneoppdragelse er sterkt overvurdert.
Men det betyr ikke at det ikke spiller noen rolle hva foreldre gjør. Det er ganske klart at de betyr en hel del. Gåten er som følger: På det tidspunkt da de fleste setter seg ned med en bok om det å være foreldre, er det altfor sent. De tingene som betyr noe, ble for det meste avgjort for lenge siden – hvem du er, hvem du er gift med, hva slags liv du lever. Om du er smart, arbeider hardt, har god utdannelse, har høy lønn og er gift med en som er like heldig stilt, da er det mer sannsynlig at barna dine vil lykkes. (Det vil sannsynligvis heller ikke skade å være ærlig, omtenksom, omsorgsfull og nysgjerrig på verden.) Men det er ikke så mye spørsmål om hva dere gjør som foreldre, det er hvem dere er. Likeledes kan en autoritær mor eller far sammenlignes med en politiker som tror at penger kan vinne valg, mens sannheten er at det nytter ikke hvor mange penger du bruker, hvis ikke velgerne liker deg i utgangspunktet.
Så kanskje vi skal puste ut litt, og slippe noe av den dårlige samvittigheten? Og for de som lager skole og gode vilkår for barn, er det mange ting å ta læring av i en stor undersøkelse som dette. For eksempel når det gjelder språkopplæring. Samt en bevissthet om at noe av det som betyr mest er foreldrenes sosioøkonomiske status.
