Aftenposten kan i dag fortelle at jenter som gikk i barnehage på 70-tallet, har høyere lønn enn jenter som ikke gjorde det. Høyere lønn har de fordi de har utdannet seg i større grad.
Generelt viser resultatene at det kan være en sammenheng mellom det å gå i barnehage og det å utdanne seg lenger. Dette har ført til at barna som gikk i barnehage i dag har bedre betalte jobber enn de som ikke gjorde det.
Legg merke til at det står «kan være en sammenheng«. Det tror jeg er riktig, for uten å ha sett selve rapporten vil jeg tro dette har med foreldrenes utdanningsnivå å gjøre, mer enn barnehager i seg selv. For hvem var det som sendte barna sine først i barnehage? Jo de med høyest utdannelse og kvinner med stort ønske om å være i arbeidslivet. Det illusereres godt av det bildet Aftenposten bruker i artikkelen; et bilde av kvinner i 8.mars-tog. Disse kvinnene var neppe de med lav utdannelse i utgangspunktet.
Basert på det jeg har lest om undersøkelsen tror jeg det å bastant si at det er en sammenheng mellom barnehager og lønn senere i livet ikke er en sannhet. Det kan være en sammenheng, men det kan være en samvariasjon og ikke en årsak. Mest sannsynlig er det det. Om teorien holder bør vi dessuten snart se en utjevning av kvinners og menns lønn – siden de aller fleste har gått i barnehager i hvert fall fra 90-tallet.
Og det illustrerer at følgende bastante uttalelse fra Tone Strømøy, høyskolelektor i pedagogikk, neppe holder vann:
Det er klart at barn som har gått i barnehage vil klare seg bedre i skolen enn andre. Det norske utdanningssystemet har vektlagt den kulturen som starter i barnehagen. Stakkars de barna som skal inn i skolen i dag uten å ha gått i barnehage. Barn i barnehage opplever økt sosialisering.
Meg bekjent er dette ikke klart. Det finnes undersøkelser som indikerer dette. Og grunnen til økt sosialisering er at barn som ikke går i barnehage ikke har barn å sosialiseres med rundt seg, snarere enn barnehagene i seg selv. Alle de andre barna går i barnehage. Akkurat som de fleste barn uansett er på SFO til de går ut av 4.klasse; de andre barna er der. Det er ingen å leke med hjemme.
Tross alt ble vi rimelig sosialiserte på 60-tallet også. Det var alltid barn å leke med. Det er det ikke lenger – alle er i barnehage, på SFO eller i organisert aktivitet.
Så om det er «Stakkars de barna som skal inn i skolen i dag uten å ha gått i barnehage«, som høyskolelektoren hevder, så vil jeg tro det skyldes det faktum at de fleste barn er i barnehage, snarere enn barnehager i seg selv. Spesielt ettersom det i barnehagebyggingen har vært fokusert på kvantitet og ikke kvalitet. Ikke alle barnehagetilbud er like gode. Men det er der ungene er, og det er der de blir sosialiserte.
Akkurat som det sannsynligvis er mors og fars utdanningsnivå som betyr mest for den utdanning og den lønnen barnehagebarna på 70-tallet har i dag. Ikke barnehagen i seg selv. Særlig ettersom vi vet at det norske utdanningssystemet bidrar mye mindre til sosial mobilitet enn vi liker å tenke på.
Å ha høyt utdannende foreldre er fortsatt det som bidrar mest.
