De fleste tallstørrelser er forræderiske. Som regel sier de noe, men ikke alt. Noen ganger legger de rett og slett et slør over realitetene. De kan forvirre mer enn forklar og gi innsikt. Som regel skyldes det at vi, gjennomsnitts-journalisten, Stortings-politikeren eller hvem det måtte være, ikke har et klart forhold til hva det er tallet forteller oss. Vi har ikke spurt oss hva det er vi lurer på. Da er vi fort ille ute og kjøre, når vi bruker og misbruker tall til å begrunne vårt syn, vinkle våre saker og i noen tilfeller fatte beslutninger og lage politikk.
Gjennomsnitt er intet unntak.
Et gjennomsnitt er summen av noe, delt på antall.
For eksempel at nordmenn (3.647.395 med inntekt) i 2006 i gjennomsnitt hadde en inntekt på 293.000, at nordmennene (4.737.171) i gjennomsnitt er 39 år gamle, og at de i gjennomsnitt brukte 191.250 kroner hver på kjøp av varer og tjenester i 2007.
Og hva sier så det? Tjente du 293.000 i 2006 og er du 39 år? Hvordan er det med naboen? Gjennomsnittsmennesket finnes bare i statistikken, pleier jeg å si.
Det viktigste gjennomsnittet ikke sier noe om, med mindre du finner frem tall for det, er variasjonen tallet har til høyre og venstre. Hvorfor det er viktig å se på variasjonen kan enkelt belyses ved å studere tallet for gjennomsnittsinntekt på 293.000 kroner. Da viser det seg fort at nesten 2/3 tjener mindre enn gjennomsnittet. Det kommer av at noen tjener veldig mye mer enn gjennomsnittet, og dermed drar det opp.
Gruppen som tjener over 2 millioner, tjener i gjennomsnitt 14 ganger gjennomsnittslønnen. Gruppen som tjener under 100 tusen, tjener 12% av gjennomsnittslønnen. Nå er det færre av de som tjener mye enn av de som tjener lite, men de monner når det gjelder å dra opp gjennomsnittet, siden de tjener 109 ganger så mye som de som tjener minst.
Når jeg jobber med risiko, ser jeg på forventninger om en gjennomsnittlig fremtid. Ett tall kan ikke beskrive virkeligheten en gang i fremtiden på en god måte. Så i tillegg til det tallet, ser jeg på hvor mye jeg tror fremtiden vil kunne avvike fra gjennomsnittsanslag. Hvor galt og hvor bra kan det gå?, spør jeg meg selv. Og dermed har jeg laget en sannsynlighetskurve for det forventede gjennomsnittet. Den kan selvsagt også bomme formidabelt, men definitivt ikke like mye som det ene tallet kan.
Om gjennomsnitt kan det humoristisk sies at om du står men en hånd på kokeplata og en hånd i fryseren, så har du det i gjennomsnitt akkurat passe.
Det er også slik, faktisk, at omtrent 99+ prosent av befolkningen har flere enn gjennomsnittlig antall ben. Siden det nok er flere med ett ben enn med tre, blir gjennomsnittet uvergelig lavere enn to ben.
Jeg tror den nye templaten er beroligende. I fremtiden blir det nok mer nerding, mindre opphetede diskusjoner og mindre humor. I gjennomsnitt. Men for all del, det kan bli stor variasjon. Det er jeg helt sikker på.
;o)
